Fordeling av goder

Home Sosiologi Fordeling av goder

Full strid om Forskjells-Norge

– Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg. – Urovekkende skjønnmaling, svarer Ap.

Fredag legger regjeringen frem en ny stortingsmelding som vektlegger kamp mot fattigdom for å redusere ulikheter i Norge. Opposisjonen mener regjeringens politikk forsterker ulikheter i «makt og rikdom» i Norge.

Regjeringens melding viser at Norge har minst ulikhet i Europa når man tar hensyn til skatt, overføringer og verdien av offentlige tjenester som barnehage og skole.

Mens regjeringen er mest opptatt av kampen mot fattigdom for å redusere ulikhet, er opposisjonen mer opptatt av inntektsforskjeller, og vil skattlegge dem som tjener mest hardere.

I barnehagen Hausmannsgate Espira i indre Oslo presenterer Solberg, Frp-leder Siv Jensen, Venstre-leder Trine Skei Grande og KrFs barne- og familiestatsråd Kjell Ingolf Ropstad det politiske budskapet i meldingen:

  • Norge er blant de landene i Europa med minst ulikhet målt som fordeling av inntekt mellom rike og fattige (målt med den tradisjonelle Gini-koeffisienten).
  • Når man også tar hensyn til at skattesystemet for lønnsinntekter og kontantoverføringer til personer og hushold har en utjevnende effekt, reduseres den opprinnelige ulikheten med om lag 40 prosent.
  • Når man deretter tar hensyn til effekten av gratis eller sterkt subsidierte offentlige tjenester (barnehager, skole, helse, utdanning), reduseres ulikheten med ytterligere 20 prosent.

Les hele saken | – pdf

Matpakke – ulikhet i en boks

Det har forundret meg lenge: I dette likhetens land der alt skal være så likt at det ikke er karakterer på barneskolen (for alle er jo like flinke!), ingen skoleturer med egenfinansiering (og derfor ingen skoleturer heller!) og ingenting som tilsynelatende kan vitne om at folk faktisk har ulike utgangspunkt i dette livet, er det likevel ett felt der ulikhetene blir trædd ned over hodet på folket hver eneste skoledag.

Det er matpakken – eller mangelen på den. Det er Tine-melken – eller mangelen på den. Det er litt fascinerende og litt deprimerende.

Jeg var i Helsinki i helga, slik som jeg ofte er. Som en god, men litt motvillig integrert innvandrer, leser jeg fremdeles finske aviser og følger med i finsk media. Det er ekstra spennende å lese om det som skrives om Norge.

I Finland var det intet mindre enn et gigantisk rabalder på høsten da de ansatte på landets skole- og barnehagekantiner streiket. Det var to hele dager at finske skoler og barnehager ikke kunne tilby varm mat til barna. Foreldrene måtte lage matpakker! Det ble drama i hjemlandet. Er det ingen som tenker på ungene? Hvordan skal de kunne lære noe, hvis de bare spiser kalde brødskiver med svett ost?

Ja, jeg er en del av eliten

I en tid der begrepet «elite» skaper stort engasjement i norsk debatt, er ikke sosiolog Marte Mangset (43) redd for å si at hun har innflytelse.

Marte Mangset (43) mener vi ville fått en sunnere debatt i Norge hvis flere i den øvre
middelklassen og eliten erkjente at de har privilegier.

– Norske eliter har en motstand mot å erkjenne sin posisjon. Det er et sterkt ønske om å tone ned forskjellene i Norge, sier hun. Mangset er sosiolog og har mastergrad og doktorgrad fra det franske eliteuniversitetet Sciences Po i Paris. Hun har bodd syv år i Frankrike og har forsket mye på eliter i Norge, Frankrike og Storbritannia. Nylig skrev hun om det i en kronikk i Aftenposten.

Elitebegrepet er blitt omtalt og debattert i flere norske medier siden nyttår, særlig i Klassekampen, som i romjulen trykket et intervju der gikk Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gikk til angrep på det han omtalte som en urban og politisk korrekt Oslo-elite.


  • Heller fjelltur enn finkultur for den øvre middelklasse
    Heidi Borud Norges øvre middelklasse ser gjerne på seg selv som folkelig, ifølge en studie.

Krigen fjernet det norske klassesamfunnet

Tar historieskrivere feil om de forteller oss at det var under Arbeiderparti-årene på 1950-tallet at det norske likhetssamfunnet ble skapt?

Fram til siste verdenskrig var Norge et land med stor forskjell på folk. Den økonomiske ulikheten var veldig høy. Norge var åpenbart et klassesamfunn. Så skjedde det noe dramatisk allerede det første krigsåret 1940.

Et forskningsprosjekt hos Statistisk sentralbyrå (SSB) har nå kartlagt hvor stor inntektsulikheten mellom folk i Norge har vært gjennom 154 år – fra 1875 til 2013. Prosjektet har vært et samarbeid mellom SSB-forskerne Rolf Aaberge og Jørgen Modalsli og Anthony B. Atkinson fra universitetet i Oxford. Det aller mest spennende SSB-forskerne har oppdaget, er hva som skjedde i Norge under 2. verdenskrig.

Høy ulikhet før krigen
Helt fra 1875 og fram til krigsutbruddet i 1940 ser vi at inntektsulikheten i Norge var svært høy, sier SSB-forsker Rolf Aaberge.
– Krigen skaper et dramatisk fall i denne ulikheten.

– Etter krigen fortsetter fallet i ulikhet fram til 1953. Deretter holder den seg på et stabilt lavt nivå fram til 1980. Da begynner ulikheten i Norge så smått å stige igjen. Siden har ulikheten i Norge økt litt år for år.

Kontantstøtten: Den brysomme jubilanten | Hadia Tajik

1. august 1998 ble kontantstøtte innført i Norge. Først til alle foreldre med ettåringer, senere til alle med toåringer. Ideen kom visstnok da Stortingets sosialkomité var på studiereise til Ungarn i 1988. De norske parlamentarikerne ble fortalt om den ungarske kontantstøtteordningen, og noen ble åpenbart inspirert.

Nå 30 år etter studieturen og 20 år etter innføringen har vi ifølge Barne- og likestillingsdepartementets egne utregninger brukt 50 milliarder kroner på kontantstøtte.

Det har skjedd i en periode med stort sett romslige statsbudsjett og mange muligheter til å sette i gang velferdsreformer.

Det har også vært en periode der alle partier over sperregrensen har vekslet mellom å sitte i regjering, og dermed hatt mulighet til å gjennomføre sine hjertesaker.

De siste årene med borgerlig styre har pengebruken økt. Selv om Erna Solberg lovet å gjøre Norge mindre avhengig av oljepengene, har Norge aldri brukt så mye oljepenger som under Solbergs ledelse.

Les hele saken

Adressen bør ikke avgjøre godene

LEDER

Til høsten vil byrådet sponse gratis halvdagsplass på Aktivitetsskolen for ca. 9500 elever i Oslo-skolen. AKS, som er Oslos versjon av skolefritidsordning, skal være en alternativ læringsarena for elevene før og etter skoletid. Ved å gjøre kjernetilbudet gratis, var håpet å øke deltagelsen, særlig for de barna som trenger tilbudet mest, både faglig, sosialt og språklig.

Ikke veldig overraskende har deltagelsen økt i bydelene som har gratistilbud. I 2015 gikk for eksempel hver tredje 1.-klassing på Furuset skole på AKS. Nå deltar nesten alle, skriver Aftenposten fredag.

Gratis kjernetid gis til alle barn i bydelene som er innlemmet i ordningen. I løpet av denne byrådsperioden blir tilbudet utvidet til å gjelde alle bydeler utenom Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, Nordstrand og deler av bydel Østensjø. Det fører til at en familie med lav inntekt på Nordstrand ikke får tilbudet, mens et barn i en familie med millioninntekter på Frogner får tilbud om gratis kjernetid.

Argumentene for «postnummer»-modellen er at den gjør det lettere å nå ut til dem som kan ha nytte av tilbudet. Så får det være at noen som kanskje hadde hatt råd til å betale tilbudet, også får det gratis.

Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) kaller dette den «nye norske barnereformen», og viser til barnehagereformen som eksempel. At den treffer alle barn i en bydel, mener hun er et godt eksempel på den norske modellen med universelle goder som gratis skole og barnetrygd.

Universelle goder har en lang og sterk tradisjon i det norske samfunnet. Et av argumentene for slike ordninger er at de bidrar til oppslutning om skattesystemet. Men dagens ordning med gratis kjernetid i AKS er for det første ikke universell. Hele byen er ikke med i ordningen. Skal man følge argumentet om oppslutning om skattesystemet i dette tilfellet, kan man bare tenke seg hvordan dette ser ut i Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker eller Nordstrand.

For det andre er ikke ordningen treffsikker. I en tid der prioriteringene blir tøffere, vil oppslutningen om skattesystemet også være fundert på en opplevelse av at skattepengene brukes treffsikkert. For gratis kjernetid i AKS gjelder at ikke alle som får tilbudet, trenger det, og ikke alle som trenger det, får tilbudet.

Terskelen for å innføre nye universelle ordninger må være høy, og vanskelige prioriteringer tilsier flere behovsprøvde ordninger. De pengene man sparer på ikke å gi familier med god råd tilbudet, kan for eksempel sluses inn i å gjøre kvaliteten på AKS bedre over hele byen.

https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/Kv9lXy/Aftenposten-mener-Adressen-bor-ikke-avgjore-godene


Ideologier, makt og fordelingsspørsmål

Hva er rettferdig fordeling? Noen ideologiers syn på makt og fordeling og makt

  • Definisjon: Politikk: Striden om hvordan knappe goder skal fordeles i et samfunn.
  • Ideologi: Et helhetlig tankesystem som gir svar på hvordan samfunnet bør være. Et viktig spørsmål blir hvordan godene skal fordeles.


Video fra NDLA

Liberalismen: Adam Smith (1723- 1790) viktig for utviklingen av økonomisk liberalistisk tenkning. Hovedtanken er at det er best for enkeltmennesker og samfunn at hvert enkelt individ og gruppe skal få handle mest mulig fritt (liber = fri), og at staten derfor må blande seg minst mulig inn i det økonomiske livet. Noen klassiske liberalister mente at staten bare skulle ta seg av viktige fellesgoder som politi, rettsvesen og det militære (=ofte kalt nattvekterstat).  I stedet skal markedskreftene (en “usynlig hånd”) styre økonomien i et samfunn, og ikke minst fordelingen av goder og byrder. Liberalister mente at dette også innebærer en naturlig arbeidsdeling mellom de forskjellige land i verden, utfra deres forskjellige forutsetninger.

Sosialliberalismen: Liberalistisk politikk førte til økonomisk framgang, men også til store økonomiske og sosiale skiller i samfunnene. Mot slutten av 1800-tallet var det et ønske fra noen liberalister at staten måtte ta et større ansvar i å hjelpe de menneskene som falt utenfor. Altså en begynnende offentlig velferdsstat.

Nyliberalismen: Utviklet seg på 1970-tallet, særlig i USA, som et ønske om sterkere markedsstyring, og en svakere stat.

Sosialismen: Ideologisk motpart til liberalismen. Ledende retning var marxismen, utformet av Karl Marx (1818 – 1883). Marx mente at det kapitalistiske systemet skapte store økonomiske og sosiale ulikheter. I sin samfunnsanalyse så Marx et samfunn i hovedsak delt i to klasser: Borgerskapet, de som eide produksjonsmidlene og kontrollerte den andre klassen: arbeiderklassen/proletariatet. Målet måtte være økonomisk utjevning, og helst et klasseløst samfunn, og med felles offentlig eie av produksjonsmidlene. Klassiske marxister mente at den eneste måten å oppnå disse målene på var gjennom en revolusjon.

Sosialdemokratiet: Senere har sosialister vært uenige i Marx sin vektlegging av revolusjon, og hever i stedet at økonomisk og sosial likhet kan oppnås gjennom en stat som bruker lovverket og økonomiske og sosiale reformer til å regulere samfunnet og fordele godene. Dett er reformlinjen.

 

Takk, Norge – og god vakt | Per Fugelli

Jeg er på Jæren for å dø. Det er lettere å dø når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i Velferdsstaten Norge.

 Her er mange kreftsvulster i lungene og i hjernen. Men jeg kan tenke, og vil takke Norge for det landet jeg har fått leve i, i 74 år. Det har vært et hell å bli født i dette sekund i historien, på dette sted på kloden.

Når mennesker nærmer seg døden, gjør de gjerne opp en siste selvangivelse, pluss og minus.

I dette nabolaget i Oslo er under halvparten i jobb

Under halvparten av innbyggerne i området Fossum på Stovner er i jobb. Tallene viser at Oslo er en segregert by, mener forsker.

Oslo har 15 bydeler. Når det lages statistikk, deles disse inn i såkalte delbydeler. Det er 94 totalt. I delbydel Fossum, som ligger i Stovner bydel, bor det ca. 5000 mennesker. To tredjedeler av innbyggerne her er enten innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere.
  • Fossum har hovedstadens aller laveste yrkesdeltagelse med 45 prosent. For byen som helhet er tallet 68 prosent.
  • Blant kvinnene i Fossum er yrkesdeltagelsen enda lavere: kun 38 prosent (66 prosent i byen som helhet, 64 prosent nasjonalt).

Les hele saken

Må unngå å få en ny underklasse

Norske tilstander. TV-legen Wasim Zahid friskmelder det norske samfunnet,
men er bekymret for etniske minoriteters helsetilstand.

Vi må unngå å få en underklasse av etniske minoriteter, mener TV-lege Wasim Zahid. Både for helsen og fredens skyld.

– Alle barn av innvandrere må i barnehage

Er det noe TV-legen Wasim Zahid kan, så er det å stille diagnoser. Det norske samfunn generelt anser han som friskmeldt.

Ikke bare har nordmenn flest svært god helse sammenlignet med mange andre land, Norge har også et velferdssystem som passer på livet ditt allerede før du er født.
Derfor er det desto viktigere å ta hånd om etniske minoriteters helsetilstand, mener Zahid. Ikke bare for minoritetene selv, men for samfunnet som helhet.

Ifølge Zahid sliter mange innvandrere med psykiske sykdommer fordi de mangler sosialt nettverk og arbeid. Det forlot de i hjemlandet til fordel for et liv i Norge.