kulturforståelse

Home Sosiologi kulturforståelse

Nøkkeltall for innvandring og innvandrere

Lurer du på hvor mange innvandrere det bor i Norge, hva de vanligste årsakene til innvandring er eller hvor mange innvandrere er i arbeid? Her finner du utvalgte nøkkeltall, statistikk og analyser som belyser innvandring og innvandrere i Norge.

Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk over de som har lovlig opphold i Norge. Vi har ikke statistikk om asylsøkere, det vil si personer som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge men ikke fått søknaden sin endelig avgjort. Statistikk og informasjon om asylsøkere finner du hos Utlendingsdirektoratet (UDI).


Hvor er mangfolds-kompetansen?

Hvor er mangfolds-kompetansen? Den er minst like viktig som den digitale kompetansen, skriver Umar Ashraf.

De digitale dommedagsprofetene snakker konstant om at vi må møte krav fra den nye omverdenen. Dessverre virker det som at de fleste i vår bransje mener at den digitale kompetansen er det eneste vi må opparbeide oss i en stadig endrende verden.

I en tid med økende globalisering, har vi i lille Norge bestemt oss for at den dagen vi skal slutte å leve av oljen, så vil det være takket være digital innovasjon. Det er sant. Men vi kommer oss ikke dit uten en erkjennelse av styrken i mangfold, og viktigheten av kulturforståelse for relasjonsbygging i den internasjonale handelen.

Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme?

Med voldelig ekstremisme menes personer som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske mål. Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål.

Radikaliseringsprosesser kan skje innenfor alle typer livssyn, politiske retninger og ideologier.

Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal. Det er virkemiddelet, viljen til å bruke vold, som er sentral. Radikalisering og voldelig ekstremisme kan skje innen alle typer ideologier eller politiske retninger, noe vi har sett både i Norge og resten av Europa.


Regeringen.no

Denne nettsiden er for deg som ønsker hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme. Den kan være nyttig for eksempel for ansatte i kommuner, skoler, barnevern eller politi, eller for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv.


FN-sambandet: Radikalisering og voldelig ekstremisme

Terrorisme er en form for voldelig ekstremisme. Hva er årsakene til at noen blir voldelige ekstremister? Finnes det noen typiske motivasjonsfaktorer som kan gjelde både for islamistiske ekstremister og høyreekstremister? Les mer her.



Video/film/bok

Jihad – hellige krigere

Norsk-engelsk dokumentar. Den norske Emmy-vinnende regissøren Deeyah Khan har i to år fulgt en gruppe briter som ble religiøse krigere. Hun søker svar på hvorfor skoleungdommer med innvandrerbakgrunn som henne selv ender opp som ekstremister. Deeyah mener at det er mulig å utfordre disse voldelige bevegelsene med kunnskap. (Jihad: A Story Of The Others)


Utveier – Kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme


To søstre. Historien om to ungjenter fra Bærum som reiser til Syria og en desperat far som forsøker å finne dem.


Terrorangrepene i Norge 2011

Frivillig tvang: Om unge norskpakistanere  

«Frivillig tvang» er en dokumentarfilm laget av Ulrik Imtiaz Rolfsen. Dokumentarfilmen tar for seg unge norskpakistanere som forsøker å finne sin plass mellom ulike kulturelle forpliktelser og forventninger fra foreldre.

NRK Brennpunkt: «Frivillig tvang»
kulturelle forpliktelser og forventninger fra foreldrene.


Oppgaver til filmen (individuelt eller i par)

  1. Hvilke historier er det vi får høre? Beskriv de fire hovedpersonene og deres liv.
  2. Hvorfor kaller de intervjua ungdommene seg ikke for norske – til tross for at de er født og oppvokst i Norge og er norske statsborgere?
  3. Hva er en «klan»?
  4. Hvorfor er klanen så viktig i land som Pakistan?
  5. Hvordan er forholdene mellom kjønnene slik de beskrives i filmen?
  6. Beskriv de viktigste forskjellene mellom norsk og pakistansk kultur (fra Punjab).
  7. Hva tenker du om forskjellene når det gjelder å ta vare på eldre mennesker?

Skriv
Hva mener du er viktig for å lykkes med integrasjon i Norge? Skriv ½ side.

Diskusjon i gruppe
Sitt i grupper på tre-fem personer. Diskutere hvordan situasjonen kommer til å være i Norge når det gjelder innvandring og integrasjon om 20 år, når deres generasjon har blitt voksne og fått barn.

Oppsummere diskusjonen i klassen til slutt.

kulturkonflikter – kulturkonflikt – tvangsekteskap

Å sammenligne kulturer

Når vi skal sammenligne kulturer, er det først og fremst nødvendig og bestemme hva som skal sammenlignes.

  • Er det familieliv, politiske strukturer, sosialiseringformer eller teknologi?
  • Betydningen av religion eller graden av demokrati?

Vi sammenligner følgende områder

  • Produksjon og arbeid
  • Politikk og sosial kontroll
  • Familie og slektskap
  • Religion

Se presentasjon



PREZI

Kulturelt mangfold

Det kulturelle mangfoldet omfatter alle uttrykk, ideer, kompetanse og kulturarv som finnes hos enkeltmennesket og i ulike fellesskaper i samfunnet.

Kulturelt mangfold i kulturlivet handler dermed om å fremme mangfold i ideer, tanker og holdninger, om å fremme et estetisk mangfold, og om å fremme deltakelse på tvers av sosiale og kulturelle skiller.

Av dette følger det også at kulturelt mangfold ikke bare er et kjennetegn ved andre etniske grupper og innvandrerbefolkningen, men er en egenskap ved ethvert samfunn.

Integrering og mangfold
«Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i landets fellesskap. Målet for integreringspolitikken er like muligheter, rettigheter og plikter for innvandrere og barna deres til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv.» (fra regjeringen.no)


Innvandring 
Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for å utforme statens flyktning- og innvandringspolitikk, og har et bredt samarbeid med andre departementer om oppgaver på feltet.

Her kan du se brosjyren «Regjeringens mål for integrering» som gir informasjon og statistikk om innvandrere i arbeid og utdanning, om deres levekår og deltakelse i samfunnet.


Radikalisering
Denne nettsiden er for deg som ønsker hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kulturelt mangfold –  Sway

Aktuelle lenker Prezi

Religion

Kompetansemål:
gi eksempler på psykologiske behov som religion kan tilfredsstille, gjøre rede for religioners kulturelle funksjoner og reflektere over den rollen religion og etikk har som normkilde i moderne samfunn


Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer som søker svar på grunnelggende spørsmål i menneskenes liv. Samfunnsfagene er opptatt av religionens funksjoner: Hvordan den fyller et behov for individet og for fellesskapet.  

  • Religion kan handle om ønsket om å bli et bedre menneske.
  • Religion kan handle om å finne mening og sammenheng i tilværelsen.
  • Religion kan handle om den sosiale tilhørigheten det religiøse fellesskapet kan gi.
Religioner har noen filosofiske fellestrekk: de forsøker å gi svar på eksistensielle spørsmål.
Religioner har mange funksjoner: gir mening, trøst, håndhever atferdsregler på gruppenivå, bidrar til integrasjon og forpliktende fellesskap i storsamfunnet. Marx mente den herskende klasse utnyttet religion som maktmiddel for å holde fattigfolk nede. Weber hevdet at religionens forståelsesformer ville forsvinne til fordel for rasjonalitet og vitenskap.
Funksjon for individet

Tilbyr skapelsesberetninger – gjør det mulig å forstå verden (for mange erstattet av vitenskap i moderne, sekulariserte samfunn)

Gir forestillinger om hva som skjer etter døden. Gir svar på ”meningen med livet”

Gir moralregler – hva er rett og galt

Tilbyr ritualer for viktige begivenheter i livet

Virker integrerende for sine tilhengere

Funksjon for samfunnet: 

Sosiologen Emile Durkheim mente at religion fungerte som et lim som holdet samfunnet sammen.

Religionssosiologien Peter L. Berger mente religion bidro til at samfunnets tanker, verdier og forordninger ble gjort forståelige og selvsagte.

Religionens verdigrunnlag  kan bidra til å opprettholde et fellesskap i samfunnet.

Religion og etikk

  • Mange samfunn har normer vi kan kjenne igjen, som Den gylne regel: Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.
  • Mange av verdensreligionene har verdier og normer som ble til i førmoderne samfunn.
  • Religion gir mange mennesker en motivasjon for å gjøre godt.
  • Etikk og religion henger sammen, men etikk kan også diskuteres utenfor en religiøs ramme.
  • Samfunnsutviklingen har ført til endrede normer og det kan være ulike syn på hva som skal være samfunnets felles verdigrunnlag.

Funksjonalisme; Begrepet funksjon blir i samfunnsvitenskapen ofte brukt om de virkningene skikker, handlingsmønstre og institusjoner har for hele eller deler av samfunnet. Fra og med Émile Durkheim har funksjonalisme representert et viktig teoretisk perspektiv innenfor samfunnsvitenskapen.


Oppgaver fra læreboka Mangfold


Lenker

Kulturell globalisering

Kulturell globalisering handler om fremveksten av en slags «global kultur», et stadig større sett av referanser som mennesker i alle verdens land forholder seg til. Ungdom over hele verden hører på den samme musikken, har de samme heltene og ønsker seg de samme statussymbolene.

Forskerne er uenige i oppfatningen om hvilken grad av felleskultur dette innebærer, men det er i hvert fall klart at tendensen er økende. I tidligere tider var det dessuten bare de øverste samfunnslag som fulgte internasjonale trender, nå gjelder det alle. >>>>>>>

Coca-cola og McDonald’s er ofte tatt som eksempel på en kulturell globalisering.
Du kan finne Coca-cola i Nepal og i Brasils jungel. Da jernteppet falt og de øst-europeiske landene fikk økt kontakt med Vesten, varte det ikke lenge før du kunne få BigMac med Cola i alle større byer. Les mer på NDLA

Modernitet

Sammendrag fra læreboka Folk :
«Vår type samfunn er moderne. Moderniteten oppsto i Europa og Nord-Amerika på 1700-tallet, men har røtter tilbake til renessansen i annen halvdel av 1400-talet. I senere tid har moderniteten spredt seg til andre deler av verden, og land som Kina, Brasil og India har utviklet sin egen form.»

Modernitet har flere kjennetegn:
– For det første plasseres individet i sentrum, ikke gruppen. Individet har rettigheter, ikke bare plikter.
– For det andre preges moderniteten av sekularisering; religionens politiske og offentlige makt har blitt svekket (men folk blir ikke nødvendigvis mindre religiøse).
– For det tredje er framskrittstro og et positivt syn på vitenskap og teknologi karekteristisk.
– For det fjerde kjennetegnes moderniteten av standardisering, som gjør det mulig å integrere mennesker i stor skala. Både tid, språk og penger er blitt standardisert i moderne tid, noe som gjør kommunikasjon over store avstander relativt lett.

modernitet Store norske leksikon:

(til moderne), begrep som bl.a. henspiller på den sosiale, kulturelle og intellektuelle tilstand som avgrenser det distinkte ved Vesten. I begrepet moderne henviser man til en tid eller et referansepunkt ulik fortiden, imodernisering tenker man på en prosess som legger tradisjoner bak seg og som gjerne er knyttet til økonomisk utvikling, og og i modernisme visse typer uttrykk i kultursektoren (f.eks. litteratur, billedkunst). Modernitetsbegrepet brukes som et uttrykk for en tilstand i verden, i sin videste forstand et slags synonym for kapitalismen, industrialisering, kommunikasjonssamfunnet eller andre ideologiske eller institusjonelle trekk som ansees som karakteristiske når man vil kontrastere Vesten med andre typer samfunn. …………………………

Oppgaver:

Kulturell variasjon

Alle folkeslag har mye felles: Alle har språk, religion, bordmanerer, normer for barneoppdragelse, ekteskapsregler, gravskikker osv. Slik kan vi si at kultur både samler og splitter menneskeheten.

En viktig form for kulturell variasjon har å gjøre med personforståelse; det går an å skille mellom «jeg-kulturer» og «vi-kulturer».

  • «jeg-kulturer» legger vekt på individets selvstendighet
    en egosentrisk personoppfatning
  • «vi-kulturer» legger mest vekt på fellesskapet
    en sosiosentrisk personoppfatning

En annen viktig kulturforskjell har å gjøre med tidsoppfatning:
– Noen betrakter tid som en linje
– Andre ser på den som sirkulær, noe som stadig gjentar seg

I forskning om kulturell variasjon benyttes kulturrelativistisk metode. Den legger vekt på å vurdere andre folkeslag på deres egne premisser, og legge egne, etnosentriske fordommer til side.



Dette gjør IMDi
IMDi skal gjennomføre regjeringens integreringspolitikk. Vi skal styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold. Video | Tall og fakta om integrering i NorgeFlere ‘videosnutter’