Om faget - sosiologi

Home Sosiologi Om faget - sosiologi

Kompetansemål

Samfunnsvitenskapelige tenkemåter

Hovedområdet samfunnsvitenskapelige tenkemåter handler om tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet. 
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • gjøre rede for tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi og bruke dem til å forklare sosiale sammenhenger
  • definere begrepet sosial atferd og sammenlikne teorier som forklarer sosial atferd
  • definere begrepet sosialt system, gi eksempler på struktur og funksjon i sosiale systemer og gjøre rede for forutsetninger for at sosiale systemer skal kunne bestå
  • gjøre rede for hvordan sosiologer og sosialantropologer går fram for å innhente kunnskap om samfunnet
  • gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser med utgangspunkt i egne spørsmål og presentere resultatene

Kulturforståelse

Hovedområdet kulturforståelse handler om likheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for ulike betydninger av begrepet kultur og reflektere over meningsinnholdet i uttrykk som ”norsk kultur”
  • bruke samfunnsvitenskapelige tenkemåter til å sammenlikne kulturer
  • analysere årsaker til kulturforskjeller og identifisere faktorer som gjør at kulturer er stabile eller endrer seg
  • forklare forskjellen på begrepene egosentrisk og etnosentrisk, bruke begrepene til å analysere årsaker til konflikter mellom individer og mellom grupper og diskutere løsninger på konfliktene
  • gjøre rede for familie- og slektskapsordninger og drøfte ekteskapets funksjoner i ulike kulturer
  • gi eksempler på psykologiske behov som religion kan tilfredsstille, gjøre rede for religioners kulturelle funksjoner og reflektere over den rollen religion og etikk har som normkilde i moderne samfunn

Sosialisering

Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer
  • sammenlikne sosialisering i primær- og sekundærgrupper og reflektere over sosialisering som en livslang prosess
  • drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen
  • analysere skolen som sosialt system og diskutere tiltak for økt elevmedvirkning
  • gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene
  • diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over samfunnets reaksjoner på sosiale avvik

Produksjon og arbeid

Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • sammenlikne produksjon i ulike kulturer og tidsepoker
  • diskutere arbeidets funksjoner i samfunnet og forklare hvordan arbeid kan tilfredsstille sentrale menneskelige behov
  • gjøre rede for organisasjonsteorier og bruke teoriene til å vurdere kjennetegn ved et godt arbeidsmiljø
  • gjøre rede for årsaker til utviklingen av kunnskaps- og informasjonssamfunnet og diskutere virkninger av denne utviklingen for individ og samfunn
  • forklare begrepet internasjonal arbeidsdeling og drøfte sammenhenger mellom produksjon og samfunnsendring i et globalt perspektiv

Fordeling av goder

Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosial ulikhet og mobilitet.
 
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • gjøre rede for prinsipper for fordeling av goder og diskutere hvordan prinsippene henger sammen med maktforhold i samfunnet
  • forklare hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling
  • finne fram til, bearbeide og presentere informasjon om fordelingen av goder i Norge
  • gjengi og bruke teorier om lagdeling og klasser for å forklare sosial ulikhet
  • definere begrepet sosial mobilitet, gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet og drøfte konsekvenser av høy og lav mobilitet

Hva er sosiologi?

Begrepet sosiologi kommer fra det latinske ordet «societas», som betyr samfunn, og det greske ordet «logos», som betyr kunnskap. Vi kan si at faget sosiologi har fire overordnede mål når det gjelder å tolke og forstå samfunnet og samspillet mellom mennesker:

  • å finne og tolke likheter og forskjeller mellom mennesker
  • å forstå samfunnet gjennom vitenskapelige undersøkelser
  • å ha et kritisk ståsted når en analyserer samfunnet
  • å formidle en helhetlig forståelse av samfunnet og samspillet mellom mennesker

Hvilke spørsmål prøver sosiologer å finne svar på – og hvorfor?
Hvordan arbeider de?
Sosiologi handler om hvordan folk forholder seg til hverandre.

Sosiologer er interessert i hvordan menneskene skaper samfunnet, og hvordan samfunnsordningene former menneskene. hva er SOSIOLOGI er en engasjerende introduksjon til faget og dets mange retninger. Boka munner ut i et kritisk blikk på sosiologiens rolle i samfunnet i dag.

Periodeplan: Termin 2

Uke 1 og 2: Religion og samfunnsfag

Uke 3: Del 4: Produksjon og arbeid

Uke 4 – 5 -7: Næringsstruktur og sysselsetting

  • Uke 6: Faguke – ingen undervisning

Uke 7: Oppgaver 

Uke 8: Oppsummering og prøve

Mandag 20. februar: Prøve!!! Tema: kap. 6-7-8-9-10-11


 Uke 9: Vinterferie


UKE 10 Kap. 12: Goder makt og fordeling

Vi kan definere goder som forutsetningene for et godt liv. Det kan for eksempel være penger, god utdanning og helse. Noen goder kan være sikret gjennom lover og regler – stemmerett, lik rett til utdanning og trygd hvis du blir syk eller arbeidsløs. Dette kapitlet handler om ulike prinsipper for fordeling av goder, og om sammenhengen mellom makt og fordeling. Det handler også om hvilken rolle ulike aktører og politiske ideologier spiller i fordelingsprosessen.

Uke 10: tirsdag – 1/2 fagdag

UKE 11: Kap.12: Makt og deltakere

  • Deltakere i fordelingsprosessen
  • Hva er rettferdig fordeling?
  • Noen ideologiers syn på makt og fordeling
  • Nyere teorier om fordeling
– Goder makt og fordeling – 4 timer Aktuelle lenker:
– Hva er makt? – video
– Hva er makt – bloggside

UKE 12: Sosial ulikhet – lagdeling og klasser

Dette kapitlet tar for seg forskjellige måter å beskrive og analysere sosial ulikhet på. To sentrale begrep er sosiale lag og sosial klasse. Innfallsvinkelen er teoriene til Karl Marx og Max Weber. Men også nyere teorier blir tatt opp, for eksempel Pierre Bourdieus teorier om kulturelle ulikheter. Kapitlet drøfter også om Norge er et samfunn med små sosiale forskjeller, og om sosial og økonomisk ulikhet er uunngåelig.

  • Lagdeling og klasser ut fra Weber og Marx´s syn
  • Nymarxisme
  • Pierre Bourdieu om økonomisk og kulturell kapital
  • Er sosial og økonomisk ulikhet uunngåelig?

KOMPETANSEMÅL:
gjengi og bruke teorier om lagdeling og klasser for å forklare sosial ulikhet


Læreboka: sammendrag kapittel 13
Timer: – Uke 12: 6 timer


Aktuelle lenker:
1. Sosial ulikhet – lagdeling og klasser – bloggside
2. Økonomisk, kulturell og sosial kapital – bloggside
   – med oppgaver
3. Lag presentasjon av sammendrag
– Et eksempel på prezi

Uke 13 og 14 forts. sosial ulikhet

Uke 13: Mandag 2t
– Oppgaver til muntlig presentasjoner deles ut
– Uke 14: Hel fagdag på tirs. 4. april + torsdag: 2t

Fagdagen brukes til muntlige presentasjoner og jobbing med kapittel 14 – Sosial ulikhet i Norge

  1. Les om sosial ulikhet i Norge
  2. Løse oppgaver på side 257 i læreboka
  3. Oppgaver på lærebokas nettside:
    1. Interaktive oppgaver – Repetisjon
    2. Velg ut to tekstoppgaver – svar på disse.
  4. Les denne artikkelen

 

  1. Drøft hvem som har mest makt til å fordele goder i Norge
  2. “Hvordan behandler “din” ideologi makt og fordelingsspørsmål”? «Hva sier ideologien om hvem/hvilke grupper som bør ha makt i samfunnet, – og hvorfor”? “Hva sier ideologien om hvordan selve fordelingen i et samfunn bør være, og hvorfor?”
  3. Sammenlign to ideologier i forhold til fordelingsspørsmålene over. En kan velge ideologier som føles å ligge ganske nær hverandre (eks. liberalisme – konservatisme), eller ideologier med stor politisk avstand (eks. sosialisme – fascisme).
  4. Forbered et innlegg der du drøfter i hvilken grad vi har en systematisk ulik fordeling av goder i Norge. Mange føler at klassebegrepet er uklart og vanskelig å bruke på dagens norske samfunn.  
  5. Drøft om Norge er et klassedelt samfunn.
  6. Drøft om Bourdieus analyse passer på det norske samfunnet i dag.

Uke 15: Påskeferie


UKE 16: Kap. 14: Sosial ulikhet i Norge

Norge blir regnet som et samfunn der den sosiale ulikheten ikke er så stor. Men er det egentlig slik? Selv om Norge er blant de vestlige landene med minst forskjeller mellom rike og fattige, har forskjellene her i landet siden 1980-årene økt kraftigere enn gjennomsnittet for rike land. I Norge øker inntekten til dem som tjener mest, mye raskere enn inntekten til dem som tjener minst.

Sosial ulikhet i Norge handler om inntekt, utdanning og helse, og hvilke sammenhenger det er mellom disse godene.

  • Lekse til mandag: Repetisjonsoppgaver side 257


KOMPETANSEMÅL:
finne fram til, bearbeide og presentere informasjon om fordelingen av goder i Norge


UKE 17.18: Kap. 15: Sosial mobilitet

Sosial mobilitet innebærer å flytte seg på den sosiale rangstigen, som regel oppover, men det kan også være nedover. Dette kapitlet tar for seg ulike former for sosial mobilitet, og hvilke forutsetninger som må være til stede for at det skal skje.

  • Sosial rang – sosial status
  • Forutsetninger for sosial mobilitet
  • Konsekvenser av sosial mobilitet
  • Kastevesenet – et lukket samfunn
  • Konsekvenser av lav sosial mobilitet

Torsdag 27. april: Se gruppeoppgave i onenote!

Prøve torsdag 4. mai!: Kap. 14-15

KOMPETANSEMÅL
– definere begrepet «sosial mobilitet»
– gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet
– drøfte konsekvenser av høy og lav mobilitet


Sammendrag kapittel 15


Bloggartikler:
– Sosial mobilitet – bloggside
 Klassereisen
– Innvandrerbarnas klassereise
– Liten klassereise gir ingen jubel
– Startpunktet Wasim Zahid: Typisk vestkantgutt

UKE 19: ..

UKE 20-21-22: Repetisjon og eksamenstrening

 

Video/film: Jihad – hellige krigere


Torsdag 8. juni: Hva kan vi bruke kvalitativ forskning til?

Hvordan kan intervjuer med et lite antall personer si noe om hvordan vi tenker eller handler? Men kvalitativ metode kan være sterkere enn den kvantitative, mener forskere. Les artikkelen og svar på oppgavene


Mandag 12. juni: Utdanningsnivå, kjønn og fylke

I lenka til SSB nedenfor ligger en tabell over utdanningsnivå (grunnskole, videregående, lang og kort universitets- og høyskoleutdanning) etter kjønn og bostedsfylke for personer over 16 år i Norge. Les det som står om hypoteser i læreboka på side 38 før du starter på oppgaven. Utdanningsnivå, kjønn og fylke.


Tirsdag 13. juni:


Torsdag 15. juni