Produksjon og arbeid

Home Sosiologi Produksjon og arbeid

Vi kjenner ingen som jobber deltid for å få tid til å shoppe

Flere kvinner reagerer på Spekterdirektør Anne-Kari Brattens utspill om deltidsarbeid.

I et intervju i Dagens Næringsliv (DN) sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter at mange kvinner vil ha tid for seg selv i stedet for å jobbe mer.

Kvinner må jobbe mer, er oppfordringen både fra statsminister Erna Solberg og NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Men hvorfor jobber langt flere kvinner enn menn deltid?

Ifølge Statistisk sentralbyrå er 70 prosent av den norske befolkningen i arbeidssstyrken. Andelen menn er 72,6 prosent og kvinner 67,5 prosent.

Les hele saken

Historiens største lureri

Det som begynte som en smart innovasjon, endte i mer jobb, dårligere helse og kjønnskamp.

De trodde de skulle være lure, de første menneskene som begynte å dyrke jorda. I 2,5 millioner år hadde vi skaffet oss mat gjennom jakt og sanking. Men det finnes alltid noen som vil prøve å gjøre ting litt smartere enn foreldregenerasjonen. For ville det ikke være kjekt å ta noen av frøene fra den smakfulle planten og så dem på stedet den gror best? Sånn at vi kan være sikre på at vi i det minste alltid vil finne mat der? Sånn begynte den kanskje, en av de dummeste ideene menneskene har funnet på.

Overgangen til jordbruk er en forholdsvis ny oppfinnelse som startet for rundt 10 000 år siden, og er glimrende beskrevet i Yuval Noah Hararis bok Sapiens (Bazar forlag, 2016). Skiftet skulle føre til en total omveltning av måten vi lever livene våre på. De fleste jeger/sanker-samfunn var, som jeg har skrevet om tidligere i denne spalten, antakeligvis ganske egalitære. Kvinner og menn hadde omtrent like mye innflytelse. Med jordbruket ble arbeidsoppgavene i stadig større grad fordelt etter kjønn – og kvinnene trakk det korteste strået.

Da folk først begynte å plante hvete, mais eller poteter, begynte de nemlig også bosette seg ved siden av åkrene sine, og med det gikk nomadetilværelsen gradvis over. Da organisert jordbruk ble introdusert, ble innhenting av mat en mannsjobb.

Ifølge arkeolog Steinar Solheim ved Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo tyder undersøkelser på at den tunge jobben, som ploging, høsting og gjeting av husdyr, ble drevet av mennene, mens kvinnenes arbeid i større grad ble konsentrert rundt boplassen. Mennene kontrollerte den livsnødvendige matjorden, og vi fikk fremveksten av kjønnsdelt arbeidsliv og hierarkiske samfunn med én sterk høvding på toppen. Dermed var frøet for 10 000 år med kjønnskamp sådd.

Noen innovasjoner skjønner oppfinneren fort at var en dårlig idé. Mest kjent er kanskje Alfred Nobel, som opprettet Nobelprisen som en slags botsøvelse for å ha funnet opp dynamitt.

Og det var ikke bare for kvinner ideen om jordbruk viste seg å være dårlig. !Kung-folket i Kalahari-ørkenen lever fortsatt som jegere og sankere. De bruker 12–19 timer i uken på å sanke mat. Vi snakker med andre ord om en rolig 3-dagers arbeidsuke, vesentlig kortere enn det ville tatt å produsere samme mengder kalorier gjennom å pløye jord, plante, luke, høste og kverne korn.

Mens jegere og sankere komponerte måltidene sine fra over 75 ulike råvarer, kom størsteparten av kaloriinntaket til bøndene fra én råvare. Risgrøt til frokost, ris til middag og rislapper til kvelds. En så ensidig kost er ikke bare dørgende kjedelig, den er også usunn.

Stivelsen i den nye, karbohydratrike dietten ble omgjort til sukker av spyttet i munnen, noe som førte til at tannråten kom. Skjelettundersøkelser viser at bøndene også fikk sykdommer som skjørbuk (C-vitaminmangel), rakitt (D-vitaminmangel) og anemi (jernmangel). Alle disse sykdommene var nær ukjente hos jegere og sankere.

Da folk bosatte seg fast, begynte bydannelsen. Flere folk på færre kvadratmeter førte med seg økt utbredelse av smittsomme sykdommer, som tuberkulose, spedalskhet og malaria.

Resultatet er målbart. 14 000 år gamle skjeletter funnet i Tyrkia viser at mennene som levde den gang, ble 175 cm høye i snitt. 9000 år senere, etter at befolkningen var blitt bønder, hadde snitthøyden for menn falt med 15 centimeter. Det er først i moderne tid mennesket har klart å ta igjen den ranke høyden vi en gang hadde, og det bare nesten. Moderne tyrkere er fortsatt litt lavere enn sine jeger- og sankerforfedre.

Mattilførselen ble også mer sårbar etter innføringen av jordbruk. Hvis det var lite av én matvare, kunne jegere og sankere dra til et nytt område eller fokusere jakten på en annen råvare. Når uvær eller plantelus gjorde kornhøsten dårlig, betød det derimot hungersnød og sultedød for bøndene.

Alle disse faktorene ble bokstavelig talt fatale. Arkeologiske funn fra Illinois i USA tyder på at den forventede levealderen falt fra 26 år for jegere og sankere til knappe 19 år for bønder.

Så hvorfor i alle dager valgte forfedrene våre å gjøre livet så mye vanskeligere for seg selv? Sett utenfra er jordbruk logisk. Korn er lett å lagre over lengre tid, slik at du kan være tryggere på alltid å ha mat tilgjengelig. I tillegg produserer jordbruk mer kalorier per kvadratmeter jord enn jakt og sanking, noe som gjør at du teoretisk sett kan fø flere.

De negative konsekvensene var ikke like lette å forutse. Hvert enkelt lille steg mot det organiserte jordbrukssamfunnet fremsto isolert sett som lurt. Utviklingen skjedde over flere generasjoner, nesten umerkelig. Ettersom flere krevde eierskap til jorden, bygget gjerder og prioriterte én kornsort eller grønnsak fremfor de andre, ble det stadig vanskeligere for jegere og sankere å leve i det samme området. Når maten du kan finne vilt i et område, ikke lenger er nok til å mette menneskene som bor der, har jordbruket sluttet å være et frivillig supplement. Til slutt fantes det ikke lenger noen vei tilbake.

Historien kunne ha vært unik, men mennesket har ikke sluttet å søke å forbedre tilværelsen. Vi lager skjermer mer fleksible enn papir, som stadig suger til seg oppmerksomheten vår. Vi kjører rundt i vogner som flytter oss raskere av gårde, og som spyr ut så mye giftige gasser at vi står i fare for å ødelegge kloden vi bor på.

Forhåpentligvis har menneskeheten lært, slik at vi denne gang vil klare å snu i tide dersom det vi trodde var fremskritt viser seg å dra oss i feil retning. Det er i alle fall lov å håpe.

Kilde: https://morgenbladet.no/2017/08/historiens-storste-lureri

Den nordiske modellen* , versjon 2.0.

Nye digitale løsninger for arbeidsformidling er på full fart inn i det nordiske arbeidsmarkedet.

Hva skjer i møtet mellom ny teknologi og stadig !ere frilansere med mulighet for å selge sin arbeidskraft i løsvekt?

Klarer den nordiske modellen å oppgradere seg i tide når utviklingen går på digitale steroider?

København. I en gammel «bekledningsfabrik» i Christianshavn, bydelen som i sin tid var dominert av skipsverft og store fattigmannskvartaler, sitter den tidligere Googleansatte Mathias Linnemann og reflekterer over hvilke endringer internett har medført innen bransje etter bransje. «Tar man alle markeder og zoomer ut, så ender man med det største av dem alle: Arbeidsmarkedet», konkluderer han. «Her har de digitale dynamikk ikke helt satt inn ennå, men det kommer nå.»

Når robotene kommer, hva skal folk da gjøre hele dagen?

Morgenbladet 19. mai
Forfatter: Maria Reinertsen og Kristoffer Kjølberg (illustrasjon)

roboter

«Hva betyr denne styrte avviklingen av menneskelig kontakt?»

Etikeren, Morgenbladet

Hver morgen, når jeg stresser på vei til jobben, passerer jeg et Nav-kontor. Hver morgen har synet av køen utenfor minnet meg om hvor heldig jeg er, som har en meningsfull og god jobb som jeg stort sett elsker, selv om det regner. Jeg har egentlig ikke tenkt over at køen er blitt mindre, og det var først i forrige uke jeg la merke til at den er borte. Brukerne tvinges til å bestille time på e-post eller telefon, leser jeg i avisene. Hensikten er å få ned det personlige oppmøtet, som fortsatt er den foretrukne måten folk oppsøker Nav på. Hva betyr denne styrte avviklingen av menneskelig kontakt og personlig service? Hvordan skal den forstås? Hilsen lønnsmottager

Etikeren:
Saken har åpenbart noe med nye verdier å gjøre, eller rettere: med tapet av etablerte verdier. At vi er på vei inn i et selvbetjeningssamfunn, er det enkelt å fastslå. Bankene har også sluttet å besvare spørsmål ansikt til ansikt på kort varsel. Hvis man vil stille dem et spørsmål og ønsker svar, må man melde seg en uke på forhånd. Ellers må alt skje gjennom telefonen eller nettet. For mange filialer er stengt for alt som heter personlige henvendelser.

Her blir det sannsynligvis lett å få jobb

Forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på hvilke yrker som blir sikre kort i årene som kommer – og hvor det kan bli kamp om jobbene.

Mer enn 130.000 personer søkte høyere utdanning i fjor. I år faller søknadsfristen for Samordna opptak, 15. april, på på- skeaften.

SSBs rapport om fremtidig sysselsetting er beregnet frem til 2035, altså 18 år frem i tid.

Den viser at det kan bli trangere i døren for kandidater fra flere av dagens mest populæ- re utdanningsretninger.

Samtidig er det yrker som etter alt å dømme vil trenge mange nye hender og hoder i årene som kommer.

Les hele saken

Arbeidsmiljø: Frie tøyler og flat struktur gjorde susen

Da teknologiselskapet sluttet å løpe etter pengene, begynte det å boble av ideer.

Teknologiselskapet Iterate gjorde en helomvending. Da Jonas Feiring begynte i selskapet for et år siden, sendte han en mail til sjefen med spørsmål om noen ideer han hadde. «Ikke vent. Ta de riktige beslutningene», var svaret.

– Vi har frie tøyler og flat struktur. Ingen har fancy seniorstillingstitler, sier Feiring, som først ikke klarer å svare når jeg spør hva hans stillingstittel er.

– Jeg er jo en slags leder for designerne, men vi kaller oss alle designere og programmerere. Jobber du her, er du en del av gjengen, vi skiller ikke mellom de ulike titlene, sier Feiring.

klikk på bildet:

Nå trenger også «livets harde skole» kompetansebevis

Det er ikke tilfeldig at man må konkurrere med flere hundre andre for en jobb i «kassa på Rimi». Og vanskeligere skal det bli.

– Jeg hadde alltid en drøm om et fagbrev. Et papir på at jeg faktisk kan noe. Men når du
har så alvorlige lese- og skrivevansker som jeg har, ja, det virket umulig. Men i fjor ble det
virkelig, nå er jeg en nyslått fagarbeider.

Maskinduren overdøver nesten stemmen til Jan Morten Austheim (43) på telefonen fra
Kaupanger. Han arbeider i Fredheim Maskin og Betong AS, og det er vanskelig å si om det er lyden av piggmaskin, hjullaster eller betongbil som durer i bakgrunnen mens han forteller om veien til fagbrevet.

Austheim var frem til oktober i fjor én av en halv million nordmenn i norsk arbeidsliv
uten «formalisert kompetanse». Hver femte arbeider i Norge har kun grunnskole.
– Du trenger ikke å være flink på skolebenken for å være flink i arbeidslivet. Og omvendt,
ler Austheim.

Det er et åpenbart godt poeng. Så hvorfor dette maset om å hindre frafall på skolen? Og hvorfor skal man plage en god arbeider som Austheim «tilbake på skolebenken »?
Den 43 år gamle anleggsmaskinføreren har sitt svar:
– Én ting er at jeg lærte mye nytt. Men ettersom bransjen utvikler seg, og samfunnet generelt, blir det flere krav om et papir på hva man kan. Nå kan jeg dokumentere at jeg kan mer enn å bare kjøre gravemaskin.

Les hele saken


Oppgaver:

  1. Forklar hva som menes med overskriften i artikkelen?
  2. Hva er en fagarbeider?
  3. Hva fører digitaliseringen av norsk arbeidsliv til?
  4. I dag finnes det to muligheter om man ønsker å ta et fagbrev i voksen alder. Forklar.
  5. Hva er regjeringens tredje vei til fagbrev?

200 Countries, 200 Years, 4 Minutes


Instead of studying history for one year at the university, you can watch this video for less than five minutes.

Income per person (GDP per capita) is adjusted for inflation and for differences in costs of living (purchasing power) across countries. You can play with the data yourself in Gapminder World.

Will saving poor children lead to overpopulation?

Hans Rosling explains a very common misunderstanding about the world: That saving the poor children leads to overpopulation.
Not only is it not right, it’s the other way around!

Hans Rosling: Norges suksess på 5 minutter

Ansatte som får bestemme selv, presterer bedre

Hvordan få ansatte til å gjøre sitt aller beste? Forskere har funnet svar: − La medarbeiderne selv bestemme hvordan oppgavene skal løses.

Alle sjefer drømmer om medarbeidere som gir jernet på jobben og leverer fremragende resultater.

Men hva er hemmeligheten med å få de ansatte til å yte sitt aller beste? Finnes det lederstiler som virker bedre enn andre former for ledelse?

Førsteamanuensis Stein Amundsen ved Høgskolen Lillehammer og professor Øyvind L. Martinsen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført tre studier av nærmere 2000 ledere og medarbeidere i privat, offentlig og frivillig sektor for å finne svar.

Resultatene er offentliggjort i de vitenskapelige tidsskriftene The Leadership Quarterly og Journal of Leadership & Organizational Studies.

Les hele saken


Oppgaver.

  1. Hvilke kilder baserer artikkelen seg på?
  2. Økt medbestemmelse på arbeidsplassen gir mange fordeler for arbeidsgiverne. Nevn disse.
  3. Nevn kjennetegn på ledere som lykkes med å gjøre ansatte mer selvstendige?
  4. Hva vil det si å lede seg selv?