Produksjon og arbeid

Home Sosiologi Produksjon og arbeid

#metoo / En monstrøs jobb

lederartikkel i Morgenbladet

«Gjør jobben deg til en mindre god mor? Det er spørsmålet du stiller deg selv, hele tiden. Men også: Gjør morsrollen deg til en dårligere skribent? Det spørsmålet er litt mer ubehagelig.»

Det er Claire Dederer som spør i essayet «What Do We Do With The Art of Monstrous Men?», som ble publisert i det amerikanske tidsskriftet The Paris Review denne uken. Det handler selvsagt om #metoo, om Weinstein, Polanski og Allen, men også om premissene for å lage kunst. Eller gå på jobben. Ikke minst dersom du er ambisiøs. Og kvinne.

Les hele saken og svar på spørsmålene fra læreboka mangfold


#metoo og arbeidslivet

Les lederartikkelen i Morgenbladet og svar på spørsmålene:

  1. Hva er #metoo, og hvem er Weinstein, Polanski og Allen?
  2. Hva er «likestillingsparadokset»?
  3. Hvordan forklarer redaktøren av Morgenbladet at mange kvinner velger omsorgsyrker?
  4. Hvilke forklaringer har hun på at mange kvinner velger bort lederstillinger?
  5. Er du enig i at seksuell trakassering kan være en medvirkende årsak til at kvinner i liten grad blir toppledere? Begrunn svaret ditt.
  6. Tror du flere kvinnelige toppledere ville redusert problemene med seksuell trakassering på arbeidsplasser? Begrunn svaret ditt.

Kanskje på tide at vi forstår mennene

Trakassering eller ubehagelig flørting? NRK-undersøkelse viser at flere tilfeller av seksuell trakassering forekommer i «gråsonen». Eksperter mener det handler om mistolkning av seksuelle signaler >>>>>>>>>

Systemet sykeliggjør folk

UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.

– Sysselsettingsandelen faller, til tross for at vi har håndtert arbeidsledigheten i kjølvannet av oljeprisfallet relativt bra. Vi ser at det er behov for å gjøre noe annerledes, sier administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Kristin Skogen Lund til Klassekampen.

I dag åpner hun NHOs årskonferanse, der næringslivsledere og politikere møtes. Tema for årets konferanse er «Verdien av arbeid». Lund mener det trengs politisk nytenking for å snu trenden med fallende sysselsetting.

Les hele saken i Klassekampen.


Lund mener IA-avtalen må endres

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) utløper om ett år. Før jul oppsummerte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) at hun ikke synes avtalen leverer bra nok – verken når det gjelder å få ned sykefraværet eller å inkludere flere i arbeidslivet.

Kristin Skogen Lund sier at NHO skal drøfte IA-avtalen på et styremøte i slutten av januar.

– Men vi er omtrent verdens friskeste og lykkeligste folk, samtidig som vi har omtrent verdensrekord i folk på helserelaterte ytelser og sykefravær. Med det bakteppet er jeg enig i at vi ikke kan fortsette som før, for vi kan ikke være bekjent av de tallene rett og slett, sier hun.

Hun peker på at sykefraværet er mye høyere i offentlig sektor enn i private bedrifter.

– Er det greit? Er det naturlig å være mye sykere fordi man jobber i en kommune? Jeg synes ikke det. Det er vanskelig for oss å akseptere at man fortsetter i samme spor om det ikke gir bedre resultater enn det har gitt. Det at vi har oppnådd våre mål i NHO-sfæren, gjør at man må se på nye virkemidler som kan ha bedre universell effekt enn IA-avtalen har hatt.

– I Sverige har man innført karensdager, det vil si at man ikke får full sykelønn for de første dagene man er borte. Er det aktuelt for NHO?

– Her har vi ikke konkludert, men karensdager kan virke mot sin hensikt. Om man har folk som er på kanten av å være arbeidsføre, som så straffes hver gang de kommer tilbake til jobb og ser at det ikke fungerer, vil det fungere som et insentiv til å holde seg helt vekke i stedet for å prøve.

Selv om hun mener at avtalen ikke er optimal nå, mener hun modellen med trepartssamarbeid er riktig framgangsmåte.

– Jeg ser gjerne at vi fortsetter å jobbe sammen, men vi må ha kraftigere lut. Det er slik med de aller fleste ting her i verden at det som fungerer best, er kompromisser der ingen får det akkurat som de vil.

Vi kjenner ingen som jobber deltid for å få tid til å shoppe

Flere kvinner reagerer på Spekterdirektør Anne-Kari Brattens utspill om deltidsarbeid.

I et intervju i Dagens Næringsliv (DN) sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter at mange kvinner vil ha tid for seg selv i stedet for å jobbe mer.

Kvinner må jobbe mer, er oppfordringen både fra statsminister Erna Solberg og NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Men hvorfor jobber langt flere kvinner enn menn deltid?

Ifølge Statistisk sentralbyrå er 70 prosent av den norske befolkningen i arbeidssstyrken. Andelen menn er 72,6 prosent og kvinner 67,5 prosent.

Les hele saken

Historiens største lureri

Det som begynte som en smart innovasjon, endte i mer jobb, dårligere helse og kjønnskamp.

De trodde de skulle være lure, de første menneskene som begynte å dyrke jorda. I 2,5 millioner år hadde vi skaffet oss mat gjennom jakt og sanking. Men det finnes alltid noen som vil prøve å gjøre ting litt smartere enn foreldregenerasjonen. For ville det ikke være kjekt å ta noen av frøene fra den smakfulle planten og så dem på stedet den gror best? Sånn at vi kan være sikre på at vi i det minste alltid vil finne mat der? Sånn begynte den kanskje, en av de dummeste ideene menneskene har funnet på.

Overgangen til jordbruk er en forholdsvis ny oppfinnelse som startet for rundt 10 000 år siden, og er glimrende beskrevet i Yuval Noah Hararis bok Sapiens (Bazar forlag, 2016). Skiftet skulle føre til en total omveltning av måten vi lever livene våre på. De fleste jeger/sanker-samfunn var, som jeg har skrevet om tidligere i denne spalten, antakeligvis ganske egalitære. Kvinner og menn hadde omtrent like mye innflytelse. Med jordbruket ble arbeidsoppgavene i stadig større grad fordelt etter kjønn – og kvinnene trakk det korteste strået.

Da folk først begynte å plante hvete, mais eller poteter, begynte de nemlig også bosette seg ved siden av åkrene sine, og med det gikk nomadetilværelsen gradvis over. Da organisert jordbruk ble introdusert, ble innhenting av mat en mannsjobb.

Ifølge arkeolog Steinar Solheim ved Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo tyder undersøkelser på at den tunge jobben, som ploging, høsting og gjeting av husdyr, ble drevet av mennene, mens kvinnenes arbeid i større grad ble konsentrert rundt boplassen. Mennene kontrollerte den livsnødvendige matjorden, og vi fikk fremveksten av kjønnsdelt arbeidsliv og hierarkiske samfunn med én sterk høvding på toppen. Dermed var frøet for 10 000 år med kjønnskamp sådd.

Noen innovasjoner skjønner oppfinneren fort at var en dårlig idé. Mest kjent er kanskje Alfred Nobel, som opprettet Nobelprisen som en slags botsøvelse for å ha funnet opp dynamitt.

Og det var ikke bare for kvinner ideen om jordbruk viste seg å være dårlig. !Kung-folket i Kalahari-ørkenen lever fortsatt som jegere og sankere. De bruker 12–19 timer i uken på å sanke mat. Vi snakker med andre ord om en rolig 3-dagers arbeidsuke, vesentlig kortere enn det ville tatt å produsere samme mengder kalorier gjennom å pløye jord, plante, luke, høste og kverne korn.

Mens jegere og sankere komponerte måltidene sine fra over 75 ulike råvarer, kom størsteparten av kaloriinntaket til bøndene fra én råvare. Risgrøt til frokost, ris til middag og rislapper til kvelds. En så ensidig kost er ikke bare dørgende kjedelig, den er også usunn.

Stivelsen i den nye, karbohydratrike dietten ble omgjort til sukker av spyttet i munnen, noe som førte til at tannråten kom. Skjelettundersøkelser viser at bøndene også fikk sykdommer som skjørbuk (C-vitaminmangel), rakitt (D-vitaminmangel) og anemi (jernmangel). Alle disse sykdommene var nær ukjente hos jegere og sankere.

Da folk bosatte seg fast, begynte bydannelsen. Flere folk på færre kvadratmeter førte med seg økt utbredelse av smittsomme sykdommer, som tuberkulose, spedalskhet og malaria.

Resultatet er målbart. 14 000 år gamle skjeletter funnet i Tyrkia viser at mennene som levde den gang, ble 175 cm høye i snitt. 9000 år senere, etter at befolkningen var blitt bønder, hadde snitthøyden for menn falt med 15 centimeter. Det er først i moderne tid mennesket har klart å ta igjen den ranke høyden vi en gang hadde, og det bare nesten. Moderne tyrkere er fortsatt litt lavere enn sine jeger- og sankerforfedre.

Mattilførselen ble også mer sårbar etter innføringen av jordbruk. Hvis det var lite av én matvare, kunne jegere og sankere dra til et nytt område eller fokusere jakten på en annen råvare. Når uvær eller plantelus gjorde kornhøsten dårlig, betød det derimot hungersnød og sultedød for bøndene.

Alle disse faktorene ble bokstavelig talt fatale. Arkeologiske funn fra Illinois i USA tyder på at den forventede levealderen falt fra 26 år for jegere og sankere til knappe 19 år for bønder.

Så hvorfor i alle dager valgte forfedrene våre å gjøre livet så mye vanskeligere for seg selv? Sett utenfra er jordbruk logisk. Korn er lett å lagre over lengre tid, slik at du kan være tryggere på alltid å ha mat tilgjengelig. I tillegg produserer jordbruk mer kalorier per kvadratmeter jord enn jakt og sanking, noe som gjør at du teoretisk sett kan fø flere.

De negative konsekvensene var ikke like lette å forutse. Hvert enkelt lille steg mot det organiserte jordbrukssamfunnet fremsto isolert sett som lurt. Utviklingen skjedde over flere generasjoner, nesten umerkelig. Ettersom flere krevde eierskap til jorden, bygget gjerder og prioriterte én kornsort eller grønnsak fremfor de andre, ble det stadig vanskeligere for jegere og sankere å leve i det samme området. Når maten du kan finne vilt i et område, ikke lenger er nok til å mette menneskene som bor der, har jordbruket sluttet å være et frivillig supplement. Til slutt fantes det ikke lenger noen vei tilbake.

Historien kunne ha vært unik, men mennesket har ikke sluttet å søke å forbedre tilværelsen. Vi lager skjermer mer fleksible enn papir, som stadig suger til seg oppmerksomheten vår. Vi kjører rundt i vogner som flytter oss raskere av gårde, og som spyr ut så mye giftige gasser at vi står i fare for å ødelegge kloden vi bor på.

Forhåpentligvis har menneskeheten lært, slik at vi denne gang vil klare å snu i tide dersom det vi trodde var fremskritt viser seg å dra oss i feil retning. Det er i alle fall lov å håpe.

Kilde: https://morgenbladet.no/2017/08/historiens-storste-lureri

Den nordiske modellen* , versjon 2.0.

Nye digitale løsninger for arbeidsformidling er på full fart inn i det nordiske arbeidsmarkedet.

Hva skjer i møtet mellom ny teknologi og stadig !ere frilansere med mulighet for å selge sin arbeidskraft i løsvekt?

Klarer den nordiske modellen å oppgradere seg i tide når utviklingen går på digitale steroider?

København. I en gammel «bekledningsfabrik» i Christianshavn, bydelen som i sin tid var dominert av skipsverft og store fattigmannskvartaler, sitter den tidligere Googleansatte Mathias Linnemann og reflekterer over hvilke endringer internett har medført innen bransje etter bransje. «Tar man alle markeder og zoomer ut, så ender man med det største av dem alle: Arbeidsmarkedet», konkluderer han. «Her har de digitale dynamikk ikke helt satt inn ennå, men det kommer nå.»

Når robotene kommer, hva skal folk da gjøre hele dagen?

Morgenbladet 19. mai
Forfatter: Maria Reinertsen og Kristoffer Kjølberg (illustrasjon)

roboter

«Hva betyr denne styrte avviklingen av menneskelig kontakt?»

Etikeren, Morgenbladet

Hver morgen, når jeg stresser på vei til jobben, passerer jeg et Nav-kontor. Hver morgen har synet av køen utenfor minnet meg om hvor heldig jeg er, som har en meningsfull og god jobb som jeg stort sett elsker, selv om det regner. Jeg har egentlig ikke tenkt over at køen er blitt mindre, og det var først i forrige uke jeg la merke til at den er borte. Brukerne tvinges til å bestille time på e-post eller telefon, leser jeg i avisene. Hensikten er å få ned det personlige oppmøtet, som fortsatt er den foretrukne måten folk oppsøker Nav på. Hva betyr denne styrte avviklingen av menneskelig kontakt og personlig service? Hvordan skal den forstås? Hilsen lønnsmottager

Etikeren:
Saken har åpenbart noe med nye verdier å gjøre, eller rettere: med tapet av etablerte verdier. At vi er på vei inn i et selvbetjeningssamfunn, er det enkelt å fastslå. Bankene har også sluttet å besvare spørsmål ansikt til ansikt på kort varsel. Hvis man vil stille dem et spørsmål og ønsker svar, må man melde seg en uke på forhånd. Ellers må alt skje gjennom telefonen eller nettet. For mange filialer er stengt for alt som heter personlige henvendelser.

Her blir det sannsynligvis lett å få jobb

Forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på hvilke yrker som blir sikre kort i årene som kommer – og hvor det kan bli kamp om jobbene.

Mer enn 130.000 personer søkte høyere utdanning i fjor. I år faller søknadsfristen for Samordna opptak, 15. april, på på- skeaften.

SSBs rapport om fremtidig sysselsetting er beregnet frem til 2035, altså 18 år frem i tid.

Den viser at det kan bli trangere i døren for kandidater fra flere av dagens mest populæ- re utdanningsretninger.

Samtidig er det yrker som etter alt å dømme vil trenge mange nye hender og hoder i årene som kommer.

Les hele saken

Arbeidsmiljø: Frie tøyler og flat struktur gjorde susen

Da teknologiselskapet sluttet å løpe etter pengene, begynte det å boble av ideer.

Teknologiselskapet Iterate gjorde en helomvending. Da Jonas Feiring begynte i selskapet for et år siden, sendte han en mail til sjefen med spørsmål om noen ideer han hadde. «Ikke vent. Ta de riktige beslutningene», var svaret.

– Vi har frie tøyler og flat struktur. Ingen har fancy seniorstillingstitler, sier Feiring, som først ikke klarer å svare når jeg spør hva hans stillingstittel er.

– Jeg er jo en slags leder for designerne, men vi kaller oss alle designere og programmerere. Jobber du her, er du en del av gjengen, vi skiller ikke mellom de ulike titlene, sier Feiring.

klikk på bildet:

Nå trenger også «livets harde skole» kompetansebevis

Det er ikke tilfeldig at man må konkurrere med flere hundre andre for en jobb i «kassa på Rimi». Og vanskeligere skal det bli.

– Jeg hadde alltid en drøm om et fagbrev. Et papir på at jeg faktisk kan noe. Men når du
har så alvorlige lese- og skrivevansker som jeg har, ja, det virket umulig. Men i fjor ble det
virkelig, nå er jeg en nyslått fagarbeider.

Maskinduren overdøver nesten stemmen til Jan Morten Austheim (43) på telefonen fra
Kaupanger. Han arbeider i Fredheim Maskin og Betong AS, og det er vanskelig å si om det er lyden av piggmaskin, hjullaster eller betongbil som durer i bakgrunnen mens han forteller om veien til fagbrevet.

Austheim var frem til oktober i fjor én av en halv million nordmenn i norsk arbeidsliv
uten «formalisert kompetanse». Hver femte arbeider i Norge har kun grunnskole.
– Du trenger ikke å være flink på skolebenken for å være flink i arbeidslivet. Og omvendt,
ler Austheim.

Det er et åpenbart godt poeng. Så hvorfor dette maset om å hindre frafall på skolen? Og hvorfor skal man plage en god arbeider som Austheim «tilbake på skolebenken »?
Den 43 år gamle anleggsmaskinføreren har sitt svar:
– Én ting er at jeg lærte mye nytt. Men ettersom bransjen utvikler seg, og samfunnet generelt, blir det flere krav om et papir på hva man kan. Nå kan jeg dokumentere at jeg kan mer enn å bare kjøre gravemaskin.

Les hele saken


Oppgaver:

  1. Forklar hva som menes med overskriften i artikkelen?
  2. Hva er en fagarbeider?
  3. Hva fører digitaliseringen av norsk arbeidsliv til?
  4. I dag finnes det to muligheter om man ønsker å ta et fagbrev i voksen alder. Forklar.
  5. Hva er regjeringens tredje vei til fagbrev?