Sosialisering

Home Sosiologi Sosialisering

Bestemorparadokset

Vi har levd i kjernefamilier i millioner av år, men er det vår natur? Og hvor kommer bestemor inn i bildet?

De kom gjennom blomsterengen – hun og han, hånd i hånd – leiende på hvert sitt barn. Ei lita jente på fire, med blomsterkrans og sommerkjole. Gutten snart to, bredbeint med bleie. Ansiktet strålte da han så oss.

Min kjære, som har passert førti, brukte ett sekund på å få dem på fanget.

Da de ti minutters klapp og kos senere forsvant videre gjennom morgensolen, sukket hun dypt og lenge – og minnet meg på et av biologiens artige små krumspring: Bestemorparadokset.

Hvorfor er vi egentlig i live, hun og jeg? Jeg vedtok at reproduksjonsperioden for mitt vedkommende var over da fjerdemann ble født for snart 20 år siden. Hennes to barn er tenåringer, og hun utviser ingen stor interesse for å supplere samlingen.

Hvilket er lett å forstå. Småbarn er den største utfordring livet hiver på deg, så det er greit å få dem unnagjort mens vi fremdeles har helsa.

«Vi prøver så godt vi kan å la livet gå videre»

For andre gang på kort tid er et norsk lokalsamfunn rammet av flere selvmord blant ungdom. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for å få forebygge selvmord i norsk skole.

 – Dette er rett og slett fryktelig trist. Vi prøver så godt vi kan å la livet gå videre.

Rektor Torbjørn Ljones ved Lillehammer videregående skole har hatt noen vanskelige uker. I den lille byen har fire unge mennesker tatt livene sine i løpet av en periode på 14 dager. Flere av dem var eller har vært elever ved skolen.

Kriminalitet

  • Kompetansemål i samfunnsfag:
    analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte hvordan slike handlinger kan forebygges, og hvordan rettsstaten fungerer

Kriminalitet er en form for avvik som har store konsekvenser for samfunnet. Derfor er dette temaet sentralt. Vi ser på ulike typer kriminalitet, årsaker, og reaksjonsformer.  

I 2016 ble det anmeldt 336 500 lovbrudd. Det er 4,3 prosent færre enn året før, og hele 9,6 prosent færre enn i 2014. Tar vi høyde for befolkningsveksten, er nivået av anmeldte lovbrudd i 2016 det klart laveste som er registrert i de 24 årene vi nå har hatt med denne typen statistikk. Les mer på SSB


Statistikken gir imidlertid bare et omtrentlig bilde av kriminaliteten som begås. De tallene som er gjengitt ovenfor baserer seg på antall personer som er siktet for forbrytelser. En rekke lovbrudd blir imidlertid ikke oppklart, og da foreligger det naturlig nok heller ingen siktelse. Dessuten er mørketallene store i og med at mye kriminalitet ikke blir registrert. Dette må vi ha klart for oss når vi går nærmere inn på statistikk som viser omfang av kriminalitet basert på alder, kjønn, etnisk bakgrunn, bosted, utdanningsbakgrunn og tilknytning til arbeidslivet.

Årsaker til kriminalitet
De statistiske opplysningene viser altså ingen klare årsakssammenhenger. I stedet for å søke etter direkte årsaker, kan vi muligens finne fram til noen risikofaktorer. Disse faktorene kan ligge hos det enkelte individ eller i samfunnet, eller de kan ses som en kombinasjon, ved at gitte samfunnsforhold og situasjoner utløser en kriminell handling hos enkelte individer. De to ulike innfallsvinklene kaller vi individmodellen og samfunnsmodellen.

Individuelle risikofaktorer kan være

  • sykdom eller et skadet følelsesliv, kanskje som følge av en vanskelig oppvekst
  • dårlig impulskontroll, gjerne forsterket av rusmisbruk
  • dårlig moral

Samfunnsmessige risikofaktorer kan være

  • svak sosial kontroll
  • fattigdom eller arbeidsledighet
  • sosiale eller etniske motsetninger, kanskje som følge av en mislykket integreringspolitikk

Andre teorier er stemplingsteorien, mulighetsteorien, og teorien om kriminelle subkulturer

  1. Stemplingsteorien, som tar utgangspunkt i at mennesker som tilhører visse miljøer eller oppfører seg på en bestemt måte, blir betraktet som avvikere. Denne formen for stempling av mennesker kan føre til utestenging fra storsamfunnet. Når du blir betraktet som en avviker og potensiell kriminell, er ikke alltid spranget til faktisk å bli det så stort.
  2. Mulighetsteorien. Den tar utgangspunkt i at de som ikke har mulighet til å skaffe seg samfunnsgoder på lovlig vis, begår lovbrudd i større grad enn de som har disse mulighetene. Teorien har naturligvis størst gyldighet i samfunn med store sosiale og økonomiske forskjeller.
  3. Teorien om kriminelle subkulturer har sin bakgrunn i studier av gjengkriminalitet i USAs storbyer. Her er det observert at ungdomsgjenger utvikler egne kulturer, der kriminaliteten utgjør et mønster. Kriminelle handlinger blir da selve adgangskortet til det fellesskapet gjengmiljøet tilbyr.

Straffereaksjoner
http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/839790

Straff er et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, med den hensikt at det skal føles som et onde. Dette er den grunnfestede definisjonen på straff, sett fra rettsvesenets side. Men hva er straff? Hvor vondt skal straff gjøre? Og hjelper det å straffe?


Artikler om kriminalitet på bloggen

Mer om kriminalitet

Integrasjon og avvik

Kompetansemål i sosiologi:
diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over samfunnets reaksjoner på sosiale avvik

Alle trenger å bli integrert også majoriteten. Du er integrert i et fellesskap når du deltar i gruppas aktiviteter og deler noen grunnleggende oppfatninger og verdier med gruppas øvrige medlemmer.

Tilhørighet – integrasjon og avvik

Vi har mange sosiale identiteter  og mange slags fellesskap. Sosial integrasjon handler om integrasjon i et fellesskap – som på arbeids- plassen, i en bestemt religion osv. 

For å studere menneskers integrasjon, kan man kartlegge deres sosiale nettverk – en nettverksanalyse. Kan også brukes til å kartlegge personens sosiale kapital (hvilke kontakter som kan bidra til trygghet og tilhørighet, samt ressurser).

I et storskalasamfunn har innbyggerne stort antall uniplekse relasjoner – «kjenner mange, men kjenner dem dårlig». I et småskalasamfunn har befolkningen flere multiplekse relasjoner – «kjenner få, men kjenner dem godt». Antall mennesker i nettverket sier likevel lite om sosial integrasjon, mer om det samfunnet man lever i.

  • Sosial integrasjon: deltakelse i ulike nettverk, opplevelse av fellesskap.
  • Kulturell integrasjon: handler om språk, væremåter og verdier

Avvik 

Det motsatte av integrasjon, handler om å være annerledes, noe som skiller seg fra et gjennomsnitt – og det kan sees som både ressurs og belastning.

Sosialt avvik kan defineres som brudd på normer. En hyppig normbryter er en avviker. Vi klassifiserer sosiale avvik etter hvilke normer som brytes.

Normalitet er det motsatte av avvik – men hva som er normalt, varierer mellom kulturer og endrer seg over tid!

Aktuelle lenker:

  • Rusmisbrukere sorteres bort
    Samfunnets syn på rusmisbrukere som kriminelle og uønskede personer i det offentlige rom har store konsekvenser for hvordan de behandles. les mer

Skolen som sosialt system

Sosiologi og sosialantropologi handler mye om å studere sosiale systemer på ulike nivåer. Du er selv deltaker i flere ulike sosiale systemer, blant annet er skolen du går på, et sosialt system. Et sosialt system kjennetegnes dessuten av følgende hovedtrekk:

  • Varighet, stabilitet
  • Felles fokus, mål, og problemforståelse
  • Felles interesser og orientering
  • Samhandling
  • Kommunikasjon
  • Gjensidig avhengighet
  • Avgrensing mot omgivelsene

Organisasjonskartet for en skole er den formelle strukturen til skolen. På toppen vi du finne en rektor, med assisterende rektorer, avdelingsledere, rådgivere osv. Disse rollene utgjør det som er skolens ledelse og administrasjon. Det er mange ulike roller på en skole. Noen av dem er tillagt mer makt og innflytelse enn andre, og avhengig av typen rolle er det ulike måter å samarbeide og kommunisere på.

Elevdemokrati

Ordet demokrati kommer fra gresk og er satt sammen av demos (som betyr ”folk”) og kratein (som betyr ”styre”). Ordet betyr altså folkestyre. Elevdemokrati innebærer likevel ikke at elevene skal styre skolen, men at de skal ha et ord med i laget når en del beslutninger tas.

Opplæringsloven § 11-6
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting. Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Elevrådet er bunde av vedtak i allmøte i saker som er nemnde i innkallinga til møtet når meir enn halvparten av elevane på skolen er til stades og røystar.

Også i videregående skole skal det være elevråd. I tillegg skal elevene være representert i skoleutvalget og skolemiljøutvalget. Begge disse utvalgene er viktige organer. Ifølge opplæringsloven skal elevrådet arbeide for blant annet læringsmiljøet og arbeidsforholdene, og det skal være opptatt av elevenes velferdsinteresser.



Oppgave:
Kartlegg Gjøvik videregående skole som sosialt system, og gi en vurdering av elevmedvirkning og elevdemokratiet på skolen.

De fleste skoler er organisert etter byråkratisk mønster. Les definisjonen av byråkrati iwikipedia. Skoler har stort sett samme oppbygning. Lærere, rektor, kontorpersonale og vaktmester har roller som skal fylles. Systemet må ha regler som regulerer atferden (lærere og elever møter forberedt til timer, er rettferdige osv.). Rolleinnehaverne har plikter og rettigheter overfor hverandre. Du har fått i oppdrag å undersøke din gamle skole som et sosialt system. Undersøkelsen skal resultere i forslag som kan utvikle skolen i en positiv retning.

Bruk punktene nedenfor som hjelp til å analysere skolen som et sosialt system:

  • Start med å definer begrepet sosialt system. – Se begrepet i forhold til skolen.
    Hva er en skole? (skolesystemet) – Plassere skolen i en større sammenheng
    – Hvilken funksjon har skolen  – dysfunksjoner?
  • Hvilke roller finnes i systemet?
  • Hva er forholdet mellom rollene? (Hvem gjør hva?)
  • Skolens struktur – rollene i forhold til hverandre – formell og uformell struktur
    Hvem har kontakt med hvem og på hvilken måte?
  • Hvordan er autoritetsfordelingen mellom rollene? Hvem bestemmer?
    Hvem blir bestemt over?
  • Normer og regler – sanksjoner
  • Rekruttering – sosialisering – produksjon
  • vurdere elevdemokratiet ved skolen
    – vurder statistikk i elevundersøkelsen – hva mener du? event. andre? (intervju)
  • vurdere medbestemmelse – vurder statistikk i elevundersøkelsen – hva mener dere?
    – hva er godt – hva kan gjøres bedre – event. tiltak

Det er viktig at oppgaven har en god struktur:

  • Oppgaven skal ha en forside. (automatisk forside i Word)
    Forsiden skal inneholde tittel, fag, navn, skole og dato.
  • Innledningen er en introduksjon til oppgaven.
    – Innledningen må inneholde:- en kort innføring i det temaet – eventuelle begrepsavklaringer/ definisjoner
  • Innholdfortegnelse («automatisk» innhold i Word)
  • Hoveddelen er den største og mest omfattende delen av en oppgave.
    – Det er type problemstilling som avgjør hvilke elementer som må inngå i hoveddelen.
    – Innhold i hoveddelen: se disposisjon over
  • Avslutningen må inneholde: en oppsummering/konklusjon av det viktigste momentene i oppgaven
  • Kildelisten skal stå på siste side, og du fører opp:
    1. hele forfatternavnet
    2. årstallet
    3. tittelen på boka/artikkelen
    4. forlaget boka er gitt ut på
    5. nettadressen (URL) – legges inn som lenke!!!!

Aktuelle artikler:

Nye medier – sosiale medier

Nye medier er en beskrivelse av former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi. Nye medier står i et motsetningsforhold til «gamle medier», som hovedsakelig er papirbaserte medier som aviser, magasiner og enveiskommuniserende radio og TV.

Sosiale medier er en fellesbetegnelse på alle nettsteder hvor brukerne selv skaper innholdet. Blant de mest kjent er nettsamfunn som Facebook, Twitter og videodelingsstedet Youtube. – bilde

Det som skiller de nye mediene fra de tradisjonelle er de nye medienes muligheter for å tilføre interaktivitet, som gjør det mulig for publikum å delta i en dialog. Nye medier bruker Internett som kommunikasjonskanal mellom avsender og publikum. Grensene mellom nye medier og «gamle medier» er uklare fordi de nye mediene er digitaliserte variasjoner av tradisjonelle medier.

 Typisk for nye medier:

  • Bruker mer aktiv
  • mindre skille offentlig/privat
  • privat kommunikasjon ved hjelp av medier
  • mindre skille mellom personlig kommunikasjon og massekommunikasjon
  • Større tilgjengelighet

Teknologi og samfunn

Det er en gjensidig påvirkning mellom teknologi og samfunn. Den teknologiske utviklingen påvirker samfunnet og samfunnet kan påvirke den teknologiske utviklingen.

Utviklingen fører til en kompetansekløft (informasjonskløft).
Eldre, syke og fattige har mindre tilgang.

Nye medier – nye kommunikasjonsvaner

  • Kommunikasjon på nettet kan føre til at forhold som kjønn, yrke, alder, nasjonalitet, språk blir tonet ned
  • Lenker     freedom to choose
  • Nettaviser: mangfold – oppdatering – tilbakemeldinger
  • E-post – lett å holde kontakt med mange
  • Diskusjonsgrupper, chatting , nettbank, netthandel
  • Hjemmesider – blogging
  • Sms

Lenker:

Kommunikasjon og påvirkning

Kompetansemål: eleven skal kunne
– drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen
– gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene


  • Kommunikasjon betyr utveksling av menings- eller betydningsinnhold mellom individer og grupper ved hjelp av et felles system av symboler. 
  • Personlig kommunikasjon forgår mellom mennesker, enten mellom to eller flere. Vi er sendere og mottakere.
  • Massekommunikasjon sender/formidler et budskap til mange. 
  • Massemedier er teknologiske meddelelsesmiddel som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid innenfor et geografisk vidt område.
  • Nye medier og sosiale medier: Nye medier er en beskrivelse av former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi. Sosiale medier er en fellesbetegnelse på alle nettsteder hvor brukerne selv skaper innholdet. Blant de mest kjent er nettsamfunn som Facebook, Twitter og videodelingsstedet Youtube. Blogger og sosiale nettsteder har betegnelsen personlige medier.

Mediesamfunnet

  • De fleste samfunn har massemedier
  • Mediene er over alt!
  • Mediene er en integrert del av samfunnet
  • Nye medier kommer men tidsbruken øker ikke vesentlig. men
  • Måten vi bruker mediene på, forandrer seg
  • Mediene er blitt individualisert
  • Mediene fører til informasjonsrikdom og grunnlag for kunnskap
  • Informasjonskløft

Sosialisering og påvirkning

Massemedier er en viktig sosialiseringsfaktor. Det er upersonlig sosialisering. Mediene setter dagsorden. 
Det er vanskelig å måle medienes påvirkningskraft. Vi har to metoder:

  1. Før-og-etter undersøkelse: Kortids/langtidseffekt
  2. Studere sammenhengen mellom mediebruk og adferd og holdninger

 Begreper: Selektiv eksponering – selektiv persepsjon –  selektiv erindring

Totrinnshypotesen er en medieteori om at påvirkningen skjer i to etapper. Medienes budskap går i første omgang fra sender til en opinionsleder, som tolker, forsterker eller svekker budskapet før det i neste trinn går videre til mottakerne. En opinionsleder har gjerne en spesiell interesse og kunnskap på området og kan sette informasjonen inn i en større sammenheng.

Former for kommunikasjon
Skriftlig/muntlig
Direkte/indirekte
Verbal/ikke verbal
Enveis/toveis
offentlig/privat
personlig/masse




Identitet

Identitet brukes her for å beskrive hvordan en person opplever seg selv i en gitt situasjon. Identitet kan også brukes om ytre og varige kjennetegn ved en person, som navn og personnumme, slik betydningener i «identitetskort». Men i samfunnsvitenskaper og psykologi beskriver «identitet» individers (eller gruppers) følelse av seg selv, eller selvbilde.

Dette selvbildet varierer etter hvor i livet vi befinner oss, hva vi holder påmed, hvem vi er sammen med, og på andre måter.

De fleste oppfatter seg selv annerledes når de er barn og unge, enn når de er godt voksne. Mange av oss oppfører oss forskjellig, og har et litt annet selvbilde, hvis vi er på jobb eller skole, i forhold til hjemme hos familien eller alene.

Noen ganger føler vi oss like mye som medlemmer av en større gruppe, som enkeltindivider, f.eks. når vi ser en landskamp i fotball, eller i konfrontasjoner mellom kulturer eller etniske grupper.

Identitet og selvbilde er altså ingen konstant faktor. Snarere kan vi si at vi gjennom livet, og avhengig av situasjonen vi er i, veksler mellom en rekke forskjellige identiteter.
(Fra VOX/Læringssenteret)

  • Sosial intergrasjon – opplevelse av tilhørighet
    handler alltid om forholdet mellom individ og kollektiv: «… individets tilknytning til eller kontakt
    med samfunnet via sosiale systemer, grupper eller enkeltpersoner» (NOU 1973)
  • Kjønnsidentitet er en persons selvopplevde kjønnstilhørighet, altså en persons subjektive opplevelse av å tilhøre et visst kjønn.
    Kjønnsrollemønstre påvirker kjønnsidentiteten.
  • Kroppen
  • Alder
  • Etnisk identitet
  • Nasjonal og transnasjonal identitet

Lenker:

Flere begreper

Spørsmålet om hva som former oss til det vi er, har opptatt både filosofer, sosiologer og menigmann. Et velkjent, men ikke særlig presist svar, er at vi alle er produkt av arv og miljø.

Vår genetiske arv er gitt i utgangspunktet en gang for alle. Det sosiale miljøet, omgivelsene, er omskiftelig og påvirkelig. Vi påvirker våre sosiale omgivelser, og blir selv påvirket av dem.

Sosiologien har utviklet en rekke teorier og begreper som forklarer hvordan mennesker blir formet til sosiale vesener. Påvirkningen er en livslang prosess, men ikke like sterk hele tiden.

Alle mennesker som vi omgås, og som vi bryr oss om, påvirker oss, men alle påvirker ikke like mye. Mest formbare er vi de første leveårene. Båndene mellom barnet og foreldrene er tette og preget av avhengighet og gjensidighet. Familien er barnets primærgruppe: Dens innflytelse på barnets tanker, verdier og væremåte er sterk og varig. Barnet gjør foreldrenes holdninger til sine egne – internaliserer dem.

Etter hvert løsner båndene til familien, og barnet inngår i nye grupper. Lekekamerater og bestevenninner kommer til; skolen opptar alle, idrettslaget og musikkorpset opptar mange.

sosiologi-budayaDisse gruppene er sekundærgrupper. De kommer etter primærgruppen i tid, og vanligvis i viktighet. Av og til glir primær- og sekundærgrupper over i hverandre. Nære og varige venner kan ha samme primærgruppekvaliteter som familien.

Å tilhøre en gruppe dekker menneskelige grunnbehov for respekt, trygghet og tilhørighet. Derfor oppfører vi oss stort sett slik som gruppen venter av oss: Vi vil likne de andre, være en av dem, og vi tenker som dem. Mange sekundærgrupper er sterkenormsendere. Selv om normene er usynlige, er de merkbare. Særlig merker vi normene dersom vi utfordrer dem. Gruppen kan nok tøye grensen for akseptabel oppførsel, men et sted går grensen. Det kan være mange måter å irettesette «den villfarne» på, alt fra diskret hevede øyebryn til latterliggjøring og utfrysing. Formelle grupper kan ty til formelle sanksjoner: Idrettsforeningen kan utestenge en idrettsutøver som er tatt i doping, parkeringsvakter kan taue bort en feilparkert bil.

Til tross for at ingen dager er like og vi stadig møter mennesker i nye sammenhenger, vet de fleste mer eller mindre hvordan de skal oppføre seg i de forskjelligste situasjoner. Det er fordi atferd er knyttet til roller. Vi har klare forventninger om hva folk i ulike stillinger og sammenhenger skal, må eller bør gjøre. Uten slike rolleforventninger ville samfunnslivet bli uforutsigelig og ustabilt.

I et tradisjonelt samfunn er rollene få , forpliktende og lite foranderlige, og de fleste er tildelte. Allerede ved fødselen er mye av livsløpet klart, det er få roller som «står på valg». I et moderne samfunn er rollene mange, mindre forpliktende og mer foranderlige, og de fleste er tilegnede.

Med mange roller er det duket for rollekonflikter. Dersom du både vil bruke tid på lekser, venner, kjæreste og jobb, vil fort forventninger og forpliktelser kollidere, du opplever en interpersonlig rollekonflikt. Andre tider er det mostridende forventninger til samme rolle, for eksempel farsrollen. Skal faren oppdra barna strengt eller mildt, være «lekepappa» eller voksenperson, satse på forsørgerrollen eller tilstedeværelsesrollen? Her kan far havne i en intrapersonlig rollekonflikt. Noen roller går vi inn i mer av plikt enn av overbevisning. Det er ikke sikkert det faller rektor naturlig å være en refsende autoritet, men det koster mer å bryte med rollen enn å praktisere den. Rektor velger ikke bort refserrollen, men distanserer seg fra den følelsesmessig.

Roller blir skapt av forventninger, forventninger er styrt av normer, det vil si regler for hvordan noe bør være, eller hvordan vi bør oppføre oss i forskjellige situasjoner, og normer avspeiler rådende verdier i samfunnet.Verdiene er gjerne overordnede prinsipper som det er stor enighet om skal gjelde, for eksempel prinsipper om rettssikkerhet, likestilling og likeverd. Heller ikke verdier er uforanderlige. De store politiske spørsmålene er ofte nettopp en strid om grunnleggende samfunnsverdier.

Sosialisering

Kompetansemål:
document_new– definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer


Sosialisering – en livslang prosess
Mennesket er både et biologisk og et sosialt vesen. Som biologisk vesen er vi født med visse særtrekk og egenskaper. Disse gitte betingelsene er arvelige og utvikler seg over tid. Mennesket som sosialt vesen er et produkt av den lærdommen vi får i omgang med andre mennesker.

sosiSosialiseringsprosessen
Menneskene må tilpasse seg fellesskapet på en rekke områder, og fellesskapets regler, verdier og normer former individene. Sosialiseringen er på mange måter en prosess hvor samfunnet former individene, om hvordan vi blir en del av et samfunn og en kultur.

Vi kan definere sosialisering som en prosess der nye medlemmer i et sosialt system føres inn i rollene og lærer de grunnleggende pliktene og rettighetene som medlem av systemet. Les mer: Individ og fellesskap

Primærsosialisering
den første sosialisering et menneske gjennomgår i barndommen, og derigjennom blir et medlem av samfunnet. Individets ”første verden” er gjennomgripende og total, og former hele personligheten bygger på et intimt, personlig samspill (foreldre og barn), mens sekundærsosialiseringen forutsetter ikke bestemte personer som identifikasjonen rettes mot

 

Sekundærsosialisering
enhver senere prosess, som styrer et allerede sosialisert individ i nye sektorer av samfunnets objektive verden. bygger på den primære, og er en del-sosialisering som vi for eksempel trenger for å fylle bestemte roller eller rollefunksjoner. har som hensikt å knytte individet til vedlikehold og overføring av kunnskap, verdier og ferdigheter som er av betydning for reproduksjon av samfunnet (man blir kvalifisert for deltakelse i det eksisterende samfunn).

Det er vanlig å si at sosialiseringen har to sider. Formell og uformell sosialisering.

  • Med formelle sosialiseringsagenter mener vi personer eller institusjoner som av samfunnet er tildelt et formelt mandat til oppdragelse/opplæring av den oppvoksende generasjon. Eksempel på slike er foreldre, barnehage og skole.

  • Uformelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som i praksis fungerer som sosialiseringsagenter, men uten at de har blitt tildelt et tilsvarende mandat. Eksempel på dette er jevnaldringsgrupper, massemedia, reklame.

sosialiseringsprosessen


Oppgave:

Forklar disse begrepene (Gi eksempler):

  1. Identitet – forventninger – normer – roller – Internalisering – funksjonstapping
  2. kjønnsrolle – krysspress – primær gruppe, sekundærgruppe, referansegruppe – sanksjoner
  3. primærsosialisering og sekundærsosialisering – Formell og uformell sosialisering – Sosialiseringsagenter -Sosialiseringsfaktorer
  4. Subkultur, delkultur, motkultur, parallellkultur